Uttalelser vedtatt av årsmøtet i Homonettverket, 10. februar 2014


NEI TIL SAMARBEID MED KRISTELIG FOLKEPARTI

Homonettverkets årsmøte vedtok i 2004 en uttalelse som sa klart nei til et formelt samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Spørsmålet var lite aktuelt i perioden med flertallsregjering (2005-13), men er på nytt aktuelt. Homonettverket er kritiske til nye uttalelser fra sentrale politikere i Arbeiderpartiet som tar til orde for samarbeid med et parti som står fjernt – kanskje lengst – fra vårt i helt sentrale verdiog likestillingsspørsmål.

Homonettverket vil på nytt påpeke at Arbeiderpartiet er et verdiparti. Innføringen av en felles ekteskapslov i 2009, var en avgjørende milepæl i anerkjennelsen av lesbiske og homofile som likeverdige, som ektefeller og omsorgspersoner.

Kristelig Folkepartis programfestede ønske om å fjerne lesbiske og homofiles rett til ekteskap, adopsjon og assistert befruktning, føyer seg inn i en lang historisk tradisjon. Partiet har konsekvent motarbeidet lesbiske og homofiles rettigheter – og gjør det fortsatt. I 1972, da Stortinget avkriminaliserte seksuell omgang mellom menn, gikk partiet i mot og ville i tillegg kriminalisere seksuell omgang mellom kvinner. Partiet kjempet i mot partnerskapsloven i 1993 og mot ekteskapsloven i 2009. Partiets budskap om at den heterofile kjernefamilien, med egne biologiske barn, er den eneste fullkomne familie, virker ekskluderende ikke bare på homofile, men også på aleneforeldre, enslige, barnløse og andre grupper.

I Homonettverket gleder vi oss over stemmer i Kristelig Folkeparti som tar til orde for en mer inkluderende familiepolitikk, men vi registrer at disse fortsatt er i mindretall. Vår motstand mot et formelt samarbeid med Kristelig Folkeparti handler ikke om deres holdning til lesbiske og homofile isolert sett, men om det menneske-, familie og verdisyn som ligger i bunn for partiets negative holdninger til oss og mange andre.
På bakgrunn av dette, betrakter vi Kristelig Folkeparti som en fullstendig uaktuell partner for Arbeiderpartiet så lenge partiet fastholder sin motstand mot ekteskapsloven og likestilling for likekjønnede par.


LHBT-ASYLSØKERE MÅ SIKRES BESKYTTELSE PÅ NORSKE MOTTAK


Homonettverket er alvorlig bekymret for situasjonen for LHBT-personer i norske asylmottak. Mange opplever vold, overgrep og utfrysning

Kunnskap og åpenhet

Det finnes i dag ingen egne retningslinjer som omtaler behandlingen av LHBTasylsøkere i mottakssystemet
-­‐ Arbeiderpartiets homonettverk mener det er behov for en kartlegging av forholdene for LHBT-personer på norske asylmottak
-­‐ For å bedre kunne ivareta deres sikkerhet og behov, mener Arbeiderpartiets homonettverk at mottaksansatte må kurses i temaer som seksuell orientering og kjønnsidentitet, med særlig fokus på LHBT i et flerkulturelt perspektiv
-­‐ Arbeiderpartiets homonettverk mener at ved å bli møtt med LHBT kompetent personale vil det og kunne føre til større trygghet omkring egen identitet, større åpenhet og økt bevissthet rettigheter og dermed bidra til at færre unnlater å opplyse sitt egentlige asylgrunnlag tidlig i søknadsprosessen
-­‐ Arbeiderpartiets homonettverk mener at det ved volds-/overgrepssituasjoner, hvor det konkluderes med at overgriper eller offer må flytte, som hovedregel skal være overgriper som skal flytte. Dette vil bidra til å motarbeide argumenter som at det er LHBT-personen det er noe ”feil” med.

Plassering i mottak

Innkvartering og forespørsler om bytte av mottak reguleres i dag først og fremst av ledige plasser, men tar også hensyn til nær familie, alvorlig sykdom som krever særskilt behandling på spesialsykehus, nasjonalitet og språk samt jobb og utdanning I tillegg reguleres bytte av mottak av nasjonal og språklig isolering på mottak beboeren søker flytting fra. UDI kan i særskilte tilfeller vektlegge andre hensyn ved innvilgelse av flyttesøknad, for eksempel hvis flytting er hensiktsmessig i forhold til planlagt bosetting
-­‐ Arbeiderpartiets homonettverk ønsker en gjennomgang av kriteriene slik at det og tas hensyn til behovene til asylsøkere som søker beskyttelse grunnet seksuell orientering og kjønnsidentitet i UDIs instrukser
-­‐ Arbeiderpartiets homonettverk mener at LHBT-asylsøkere må plasseres på steder der det er mulig for dem å være åpne om egen identitet (eventuelt asylgrunnlag) og der de kan delta i aktiviteter for LHBT-personer i regi av for eksempel Skeiv Verden
-­‐ Arbeiderpartiets homonettverk mener at LHBT-asylsøkere ikke nødvendigvis har behov for forsterket mottak, men kan være trygge uten ekstra beskyttelse I gruppen LHBT-asylsøkere kan det imidlertid være en overrepresentasjon av personer som har opplevd overgrep og traumer, og som av den grunn har behov for forsterket mottak

Definisjon av ”sårbar gruppe”

Dagens forskrifter om sårbare grupper omtaler, kvinner, enslige mindreårige og syke asylsøkere. Tiltak for sårbare grupper reguleres av mottaksledelsene
-­‐ Arbeiderpartiets homonettverk ønsker en gjennomgang av definisjonen av sårbare grupper og at LHBT skal inkluderes, spesielt med tanke på å legge bedre til rette for transpersoner

 

NORGES BISTAND TIL UGANDA MÅ FREMME MENESKERETTIGHETER

20. desember 2013 vedtok parlamentet i Uganda det som har blitt omtalt som «Kill the gays»-loven. Loven utvider strafferammen for likekjønnet sex fra fengselsstraff til livstidsdom, og innebærer angiverplikt for resten av befolkningen. I januar 2014 uttalte Ugandas president Museveni at han ikke ville signere loven. Bakgrunnen for dette er at han ønsker en utvidet debatt om hvordan Uganda skal håndtere det han omtaler som «abnormal people» (unormale mennesker); skal Uganda straffe unormale mennesker med livstidsdommer, dødsstraff eller skal de interneres?

Norges bistand til Uganda er betydelig, i 2012 på over 300 millioner kroner (i flg. NORAD). Av disse midlene går 128 millioner til offentlig sektor, mens resten er fordelt på multilaterale organisasjoner og NGO’er. Blant 25 norske organisasjoner i Uganda finner vi bl.a Redd Barna, Fredskorpset, Flyktninghjelpen, Care Norge, Caritas Norge og Strømmestiftelsen.

I november i 2012 stanset Norge bistanden til den ugandiske stat på ubestemt tid. Bakgrunnen for dette var at Ugandas riksrevisjon 19. oktober 2012 offentliggjorde en rapport som viser at ca. 95 millioner bistandskroner fra Norge, Sverige, Danmark og Irland er blitt plassert på private bankkontoer og utbetalt til ulike private firmaer uten dokumentasjon på hva pengene er brukt til. Sporene så lang peker mot at tjenestemenn ved statsministerens kontor står bak svindelen. Norge, Irland, Storbritannia, Sverige og Danmark har derfor foreløpig stanset den bistand til Uganda som går via statlige myndigheter i landet.

Homonettverket er opptatt av å bekjempe korrupsjon, men mener at menneskerettssituasjonen i mottagerlandet også må vektlegges. Norske bistandspenger bør ikke bidra til å legitimere et politisk styresett som tar til orde for internering, fengsling eller dødsstraff for homofili, og Norge bør påpeke det. Respekterer ikke Uganda internasjonale menneskerettigheter bør Norge vurder om Norsk bistand til Uganda også bør sluses gjennom organisasjoner og NGO’er som har menneskerettigheter og likestilling som en del av verdigrunnlaget for sin aktivitet.
Homonettverket oppfordrer derfor norske myndigheter til å stille krav til Uganda om at de respekterer internasjonale menneskerettigheter, også for seksuelle minoriteter for at Norge skal kunne gjenoppta den statlige bistanden.



 

 
ÅPNE FOLKEVALGTE
BROSJYREMATERIELL
NYTTIGE LENKER
HOMOHISTORIE