Uttalelser vedtatt av årsmøtet 7. februar 2006



BARNAS BESTE SETTES TIL SIDE - VI TRENGER ET NYTT REGELVERK FOR STEBARNSADOPSJON


Begrunnelse:
Stikk i strid med barnevernets anbefaling, har Barne-, ungdoms- og familieetaten de siste månedene gitt avslag til flere lesbiske som har søkt om stebarnsadopsjon. Dagens regelverk er ikke tilpasset en situasjon der barn er unnfanget ved kunstig inseminasjon
Dagbladet og Klassekampen skrev i november og desember om de mange avslagene som Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har gitt på søknad om stebarnsadopsjon fra lesbiske mødre. Avslagene kommer til tross for at de aktuelle mødrene oppfyller vilkårene i retningslinjene og barnevernet har anbefalt stebarnsadopsjon.

Regelverket for stebarnsadopsjon er ikke tilpasset en situasjon der barn er unnfanget med anonym sæddonor. Barne-, ungdoms- og familieetaten legger i sin behandling av søknadene bl.a. avgjørende vekt på partnerskapets lengde, tidligere kjærlighetsforhold og barnets (lave) alder. I en situasjon der barnet ikke har eller kan få noe forhold til en biologisk far – og barnet heller ikke har noe forhold til mødrenes tidligere partnere – er effekten av dagens praksis svært urimelig. Generelt bør det ved adopsjon og omsorg for barn legges avgjørende vekt på hva som er best for barnet, barnevernets anbefaling og på hvem som faktisk er barnets sosiale foreldre.

Homofile og lesbiske sosialdemokrater mener at Barne- og likestillingsdepartementet må sørge for at regelverket tilpasses barn født inn i homofile og lesbiske parforhold og at praksisen endres slik at barnas beste legges til grunn ved behandling av adopsjonssøknadene.

 

HATKRIMINALITET ER ANGREP PÅ KJERNEN I DEMOKRATIET

Et samfunn som hviler på prinsippet om at alle mennesker er likeverdige, må ta hatmotivert vold svært alvorlig. Vold mot en folkegruppe på bakgrunn av deres identitet, er angrep på kjernen i demokratiet: retten til å tenke og være annerledes.

I april 2005 ble en svensk 15-åring brutalt drept med 23 knivstikk. En av gjerningspersonene, en 13 år gammel gutt med nazistiske sympatier, har forklart at han ”hater homoseksuelle”. Det svenske sikkerhetspolitiet registrerer ”hatbrott” systematisk. I 2003 var det ca. 330 slike lovbrudd mot homofile. Det er en økning på 70 % siden 2000. Den svenske kriminologen Eva Tiby fant i 2004 at 23 % av alle homofile i Sverige hadde vært utsatt for hets eller vold. Det er grunn til å tro at omfanget av hatmotivert vold er større, ettersom mange kan kvie seg for å gi personlig informasjon og snakke om situasjonen de ble utsatt for vold i. I enkelte ungdomsmiljøer gir homofobi og vold mot homofile status. Artister som Beenie Man og Sizzla har tekster som oppfordrer til vold mot homofile. Enkelte år står det på russens knuteliste at vold mot homofil russ gir en svart fjær i lua. Vi vet at ”homo” fortsatt er blant de vanligste skjellsordene blant skoleelever. Antirasistisk Senter har pekt på at ideologisk begrunnet vold rammer både homofile og etniske minoriteter.

I Norge i dag vet vi ingenting om omfanget av hatkriminalitet, fordi politiet ikke har tilfredsstillende systemer eller gir spørsmålet høy nok prioritet. Manglende kunnskap gir grobunn for misforståelser, mørketall og er til hinder for målrettede forebyggende tiltak.

Homofile og lesbiske sosialdemokrater mener at alle former for hatkriminalitet må likestilles i lovverket og gi skjerpet straff. Politiet må gis nødvendige ressurser, systemer og instrukser for å sikre at hatmotivert vold kan måles og nødvendige tiltak settes i verk.
 



NEI TIL STATLIG FINANSIERT HOMOFOBI, KVINNEDISKRIMINERING OG RASISME

Diskriminering er uakseptabelt, uavhengig av om det skjer på bakgrunn av rase, kjønn, religion, nasjonal eller sosial opprinnelse, seksuell orientering eller andre forhold. Dette gjelder også når diskrimineringen skjer i religionsfrihetens eller ytringfrihetens navn.
Staten kan og bør regulere hva det gis økonomisk støtte til. I dag mottar organisasjoner (skoler, barnehager, religiøse samfunn) som klart diskriminerer f.eks. kvinner og homofile betydelig statsstøtte. Det er særlig viktig å sette søkelys på rettigheter til kvinner, personer med annen etnisk bakgrunn og homofile innenfor religiøst baserte organisasjoner, skoler og barnehager.

Homofile og lesbiske sosialdemokrater mener at ved tildeling av statsstøtte bør det alltid stilles krav om full ikke-diskriminering. Fellesskapets midler bør ikke brukes til å finansiere eller legitimere noen former for diskriminering.

 



FORTSATT KAMP MOT HIV/AIDS

Menn som har sex med menn er den mest hiv-utsatte gruppen i Norge. Etter en stabil smittesituasjon de siste femten årene, har de tre siste årene vært preget av ekstremt høye tall.

Det er viktig å ha høyt fokus på forebygging i hiv-arbeidet. Helseutvalget – sammen for bedre homohelse, som er den organisasjonen som jobber forebyggende overfor menn som har sex med menn, opplevde på slutten av nittitallet og begynnelsen av 2000-tallet en betydelig reduksjon i sine midler. Fra 2002 til 2003 fikk man en dobling av nydiagnostiserte menn som har sex med menn og 2004 ble det verste året siden hiv kom til Norge med hele 70 tilfeller.

For å møte disse utfordringene trenger aktørene i forebyggingsarbeidet forutsigbare rammer for stabil drift. Det er derfor viktig at menn som har sex med menn prioriteres ytterligere når det gjelder det nasjonale hiv-forebyggende arbeidet.

Homofile og lesbiske sosialdemokrater vil:

  • At forbebyggende arbeid blant menn som har sex med menn skal prioriteres i det nasjonale hiv-forebyggende arbeidet.
  • At Helseutvalget – sammen for bedre homohelse – får fast post på statsbudsjettet.
     



    FULL RELIGIONSFRIHET I NORGE

    Så lenge Norge beholder en kristen formålsparagraf for skole og barnehage er det vanskelig å unngå stempelet vi har fått fra FNs menneskerettighetsdomstol om at vi krenker trosfriheten. Til tross for den siste tidens positive endringene av KRL faget og praktiseringen av det, er den kristne formålsparagrafen eksluderende for mange elever og foreldrene deres. Felleskolen er et viktig møtepunkt for barn med ulike bakgrunn, og KRL faget har potensialer til å fremme åpenhet og toleranse. Men dette fordrer en livssynsnøytral skole. Den kristne formålsparagrafen i barnehage og skole må avskaffes.

    Homofile og lesbiske sosialdemokrater mener at den kristne formålsparagrafen i barnehage og skole må avskaffes.

     


  • GODKJENNING AV RELIGIØSE PRIVATSKOLER

    Homofile og lesbiske sosialdemokrater er skeptisk til religiøse skoler. Samfunnet må forsvare barns religionsfrihet, inkludert retten til å velge en annen tro enn foreldrenes, og til å velge å ikke ha noen tro.

    Skoler hvis undervisning strider mot grunnleggende menneskerettigheter - som likestilling mellom kjønn og like rettigheter uavhengig av etnisk tilhørighet, tro, og seksuell orientering - bør ikke godkjennes. Religiøse skoler må følges tett opp, og kvalitet og innhold må kontrolleres. Det bør være relativt enkelt å trekke tilbake godkjennelsen hvis det kommer frem at skolens undervisning krenker menneskerettighetene. Også økonomisk støtte bør gjøres avhengig av den aktuelle skolens undervisningspraksis på dette området.

     


    ARBEIDSTAKERES RETTIGHETER I RELIGIØSE ORGANISASJONER

    I dag har religiøse organisasjoner, på tvers av lovene som gjelder ellers i samfunnet, rett til å diskriminere ved ansettelser. Så sant avvisningen kan begrunnes trosmessig, kan de, med loven i hånd, nekte å ansette lesbiske, homofile og kvinner uavhengig av legning, rett og slett fordi vedkommende har ”feil” kjønn eller seksuell orientering. Arbeiderpartiet går allerede inn for at denne retten skal avskaffes for Statskirkens vedkommende. Vi ser at Statskirken er i en særstilling, siden den faktisk er statens kirke. Staten bør ikke ha særrett til å bryte lover som gjelder ellers i samfunnet. Men vi synes også det er urimelig at trossamfunn utenfor Statskirken skal ha lov å forskjellsbehandle. Diskrimineringsvernet bør gjelde uavkortet og uavhengig av begrunnelse. Trosfrihet må bety å tro hva man vil, ikke å gjøre hva man vil.

    Arbeiderpartiet ønsker at alle arbeidstagere skal vernes mot diskriminering. Unntaket fra arbeidsmiljølovens § 55a for religiøse trossamfunn avskaffes.