Mini-intervju med Gunnar Moe

Denne gangen har vi intervjuet Gunnar Moe. Gunnar ble intervjuet i forbindelse med årets Skeive Dager, hvor han hadde ansvaret for Homonettverkets innslag i paraden. Vi benytter anledningen til å takke Gunnar for den fantastiske innsatsen!

Hva er du mest opptatt av akkurat nå?
I kveld har jeg vært på Aksepts fantastiske hagekonsert. Den synes jeg det er viktig å få med meg hvert år. Størst inntrykk i år gjorde kanskje den modige hiv/aids-aktivisten Louis Gay med sin intense tekst "Kanskje til Jul!" Jeg håper han og andre som sliter i forhold til aksept fra sine nærmeste, vil oppnå dette – "kanskje til Jul!" – for å si det med hans ord. Ved siden av dette er jeg veldig fornøyd med at

Homonettverket er i den avgjørende sluttspurten hva angår vår forhåpentlig flotte og viktige seksjon til årets parade under Skeive Dager. Vi er kommet frem til parolen "Leve ytringsfriheten!" med en kontrast til dette utropet i vårt øvrige opplegg. Dette er veldig i tråd med alt jeg har vært opptatt av som homoaktivist – at budskap kan spisses – enten via korsang som jeg gjorde i Homofonien eller på et mer visuelt vis som vi håper i årets parade.

Ellers er jeg opptatt av at jeg skal feriere 3 uker i USA i sommer og der har jeg ikke vært siden 1988 – gleder meg!

Hvilken politisk sak brenner du mest for?

Jeg tror det går på det nære – et varmt og inkluderende samfunn. Vi har et samfunn i dag som er langt skjørere enn for noen tiår siden. De flerkulturelle utfordringene er større, og angsten i det konstruerte "de" og "vi" synes å slå rot hos mange. Hverdagsrasismen kan vi alle være med å arrestere.

Hvorfor er du medlem av Arbeiderpartiet?
22/7 synliggjorde på sin tragisk bisarre måte hvorfor det er godt å være medlem i et parti der ofre og overlevende fra Utøya viste Norge et stort spenn av flerkulturell bakgrunn – unge mennesker med et felles mål om et fremtidig Norge - godt for seg og for oss alle. Jeg vil gjerne bo i det landet!

Hvem vil du gi en rose for deres innsats i homokampen?
Mange selvsagt, og egentlig burde jeg svart – ingen nevnt – ingen glemt! Men altså; Kim Friele, forfatteren Gerd Brantenberg for "Opp alle jordens homofile", Michael Riedl som sto frem som homse i Trond Viggo Torgersens program "Nesten voksen" i 1983. Jeg var 19 år og så programmet tilfeldig med moren min. Intervjuet føltes enormt invaderende for hele mitt godt oppbygde maskespill. Noen år senere ble Riedl og hans mann gode venner av meg. I november i år følger Trond Viggo Torgersen opp med ny runde av "Nesten voksen" der Riedl på nytt er intervjuet. Denne gangen er også jeg intervjuet - det er jeg veldig stolt av - om jeg da ikke klippes bort! Videre utdeling av roser; Kjell Erik Øye, Berge-Andreas Steinsvåg, Gro Lindstad, Siri Kvalheim, Bård Nylund, Håkon Haugli, samtlige ledere av Åpen Kirkegruppe gjennom årene fra dannelsen i 1976 og uærbødig nok – meg selv – for teksten "Om å leve" som betydde veldig mye for koret Homofonien og dets publikum på nittitallet!

Hva er ditt beste minne fra valgkampen 2011?
- at jeg våget meg på husbesøk!

Har du et godt råd til regjeringen?
Vi er bortskjemte i dette landet, men en replikk jeg synes jeg hører en del av blant kolleger og av andre, er at vi er så rike, men har ikke råd til noe. Og så ramses det opp dårlige veier og tilsynelatende langtekkelige beslutningsprosesser som man ikke synes fører til noe. I vår tids informasjonsflod er det derfor stadig viktigere å kunne klare å få satt fokus på hva slags prosjekter/utbygginger som faktisk gjennomføres, og hva som er årsaken til at annet må vente. Rådet må derfor være enda større tydelighet. I det ligger det en synlighet, og det liker jeg selvsagt.

 

 
ÅPNE FOLKEVALGTE
BROSJYREMATERIELL
NYTTIGE LENKER
HOMOHISTORIE