PRISET FOR
SIN SKAMLØSHET?
Tildelingen av
Fritt Ords pris for 2009 til Nina Karin Monsen er en hån mot homofile og
et angrep på de verdiene Fritt Ord er satt til å forvalte:
ytringsfriheten og en uredd bruk av det frie ord. Det er grunn til å
spørre: Ville Fritt Ord hedret en person som saksøkte regjeringen med
anklager om at hennes statsborgerskap mistet sitt innhold da jøder fikk
adgang til riket? I sin kamp mot ekteskapsloven, har ”moralfilosofen”
Monsen gått til sak mot staten med påstander om at hennes ekteskap
mistet sitt innhold da homofile også fikk gifte seg.
Fritt Ord legger vekt på at Monsen har gitt ”gjennomreflekterte og
uavhengige” bidrag til den offentlige debatt. Videre hyller de henne
fordi hennes motstand mot ekteskapsloven har medført personlige
”omkostninger”. Omkostninger for hvem?
Monsen har omtalt ekteskapsloven som demonisk, og hun har slått fast at
homofil kjærlighet er mindreverdig og hedonistisk. Hun ga i sin tid
høylydt uttrykk for at en kommende monark ikke kunne gifte seg med en
alenemor, og hun har sammenlignet den sittende regjeringen med
naziregimet i Tyskland. Videre har hun hevdet at regjeringen er en ”ond
demon”. Hun har omtalt lesbiske kvinner som rugekasser og sammenlignet
assistert befruktning med Hitlers lebensbornprogram. Er det dette, eller
er det stemplingen av meningsmotstandernes (!) uttrykksform som ”vulgær
og aggressiv” som kvalifiserer til betegnelsen gjennomreflektert?
Monsens angivelige uavhengighet er det også grunn til sette
spørsmålstegn ved. Hun var del av en velorganisert kampanje mot
ekteskapsloven. En kampanje med egne nettsteder, heltidsansatte
lobbyister og tusenvis av aktivister som bombarderte
stortingsrepresentanter med protester. Og hadde ikke Monsen hele
bispekollegiet, de fleste andre trossamfunn, flere politiske partier og
busslaster med demonstranter på sin side?
Hva er det med homofile som gjør at angrep på oss og våre familier
kvalifiserer til betegnelsen ”uredd”? Er unyanserte angrep på andre
minoriteter som rullestolbrukere eller jøder like kvalifiserende? Når
Fritt Ord belønner Monsens ondskapsfulle angrep på homofile og våre
barn, setter de likhetstegn mellom fri debatt og krenkende bidrag i
debatten. Hva er forskjellen mellom å hylle Nina Karin Monsen for hennes
rolle i ekteskapsdebatten og å hylle rasister for deres bidrag i
debatten om et flerkulturelt Norge? Hvem blir neste års prisvinnere?
Skal vi lete blant dem som tør utfordre den kompakte majoritet med
kritikk av at personer med nedsatt funksjonsevne setter barn til verden
eller av at muslimer gifter seg med kristne? Og hva mener egentlig
juryen med at debatten preges av ”selvsensur”? Er det Fritt Ords
oppfatning at Nina Karin Monsen uttrykker det mange mener, men få tør
si? Da har de i så fall tatt parti i en aktuell debatt.
Ytringsfriheten er en viktig grunn, kanskje den aller viktigste, til at
Monsen og hennes meningsfeller gjennom de siste førti år, skritt for
skritt, har tapt kampen for fortsatt diskriminering av homofile. Fritt
Ords Francis Sejersted sier Monsens meningsmotstandere har forsøkt å
marginalisere henne. Selv har hun hevdet at hun blir ”trakassert”. Men
er det marginalisering å påpeke at Monsen målbærer holdninger som var
rådende i Norge i hundrevis av år, men som modige homofile - som Kim
Friele - gjennom aktiv bruk av det frie ordet nedkjempet? Er det
trakassering å imøtegå Monsens påstander om at vår kjærlighet er
mindreverdig, eller å angripe hennes vulgære sammenligning av totalitære
regimer og demokratiske prosesser?
Med tildelingen av prisen til Nina Karin Monsen, har Fritt Ord – med all
sin tyngde – bidratt til å tømme begrepet ”fritt ord” for mening. Prisen
er med dette blitt en utmerkelse i å være skamløs. Det bør være et
tankekors for Fritt Ord at de nå har innsnevret rommet for det frie ord.
For når de aksepterer at uenighet er trakasseri og marginalisering,
bidrar de til å legge lokk på den frie debatten.
Innlegget sto på trykk i Dagsavisen mandag 20. april.
