|
Foreldre uten diagnose
KRFs
landsstyre slo nylig
fast at homofili har
”naturlige årsaker”. Med
den begrunnelsen vil
partiet nekte lesbiske
rett til assistert
befruktning, for det ”er
et tilbud til par som av
medisinske årsaker ikke
kan få barn”.
Regjeringen la nylig
fram forslag om en ny
ekteskapslov og lik rett
til å bli vurdert som
adoptivforeldre. Det ser
ut til at dette vedtas
med brede flertall i
Stortinget. Når det
gjelder lik rett til
assistert befruktning,
er det mer åpent. Det
som er sikkert, er at AP
og SV stemmer for, og at
KRF og FRP er i mot.
Det er
gledelig at KRF
(omsider) ser på
homofili som naturlig,
men partiet antar
feilaktig at heterofile
par i dag må være syke
for å få behandling for
barnløshet. Det er
tilstrekkelig at de
prøver å få barn uten å
lykkes. Om KRF nå vil
innføre et diagnosekrav,
hvordan stiller de seg
til lesbiske par som er
medisinsk ufruktbare?
Skal de likevel
utelukkes, eller stiller
saken seg annerledes om
de i tillegg kan
dokumentere sykdom?
For
Arbeiderpartiet handler
lovforslagene om
likebehandling. Alle
skal vurderes etter
samme kriterier og
omsorgsevne skal være
avgjørende. Alternativet
for lesbiske er ikke å
avstå fra å få barn.
Alternativet er at
dagens praksis med å
reise til utlandet
fortsetter. Sverige har
hatt lik rett til
assistert befruktning
for lesbiske siden 2005,
Danmark fra 2006. I
Finland kan sæddonor
samtykke til at lesbiske
eller enslige
insemineres. Spørsmålet
er ikke om lesbiske skal
ha tilgang til assistert
befruktning, men om de
skal få det i Norge. Når
lesbiske får barn, er
foreldrene godt
forberedte og
beslutningen om å få
barn er gjennomtenkt.
Undersøkelser viser at
barn av homofile har det
like bra som andre barn.
Barneombudet støtter
assistert befruktning
for lesbiske i Norge,
bl.a. fordi barnet vil
få rett til informasjon
om donor (biologisk far)
når det fyller 18 år.
Slik er det ikke i
Danmark der mange
lesbiske insemineres i
dag. Det må være et
tankekors for KRF at de
står i veien for at barn
får kunnskap om sitt
biologiske opphav.
Om
forslaget om assistert
befruktning blir
nedstemt, går vi inn i
2009 med et lovverk som
fortsatt gjør forskjell
på homofile og
heterofile par. Vi
stemples fortsatt som
annenrangs foreldre, og
våre barn vil fortsatt
ikke ha samme
rettigheter som andre
barn. Derfor er
spørsmålet prinsipielt
viktig og av interesse
for langt flere enn de
som berøres direkte.
Håkon
Haugli, bystyremedlem i
Oslo (A) og leder APs
homonettverk
Innlegget sto på trykk i
VG 29. april 2008.
|