Europa 2013: Menneskerettigheter for alle, ingen selvfølge.

Vi har lagt bak oss tre tiår preget av positive endringer for LHBT-personer. Nå er trenden brutt. I deler av Europa blåser vinden nå i en annen retning.  Det settes spørsmålstegn ved grunnleggende – og for oss selvsagte – menneskerettigheter. Ytrings- og forsamlingsfriheten innskrenkes, både gjennom vedtatt lovgivning og i praksis. I et Europa med økonomiske vanskeligheter og økte sosiale spenninger, er minoritetsgrupper utsatt.

Storbritannia og Frankrike vedtar snart kjønnsnøytrale ekteskapslover. De er på vei inn i en liten, men – heldigvis - voksende gruppe land som gir par av samme kjønn samme rettslige beskyttelse som andre par. I Belgia, Spania, Nederland, Norge, Sverige, Danmark, Portugal og Island kan par av samme kjønn i dag gifte seg. Utviklingen startet i Danmark som så sent som i 1989 vedtok en lov om registrert partnerskap. Holdningene til homofile par har forandret seg raskt, i store deler av Europa har det skjedd store forbedringer.

Ikke et eneste av Europarådets medlemsland har forbud mot «homoseksualitet», slik Sverige hadde til 1944 og Norge helt til 1972. Kun i den tyrkisk-okkuperte delen av Kypros finnes det i dag rester av slik lovgivning, og også der ser vi en utvikling i riktig retning.

Europa er i ferd med å bli delt i to i viktige spørsmål om synet på mennesker. I et stort flertall av land respekteres og utvikles de rettigheter og det vern av LHBT-personer vi har her. En annen gruppe land, med Russland i spissen, går i motsatt retning. 25. januar støttet det russiske parlamentet nesten enstemmig et lovforslag som forbyr nøytral eller positiv omtale av homofile.  Forslaget må vedtas ytterligere to ganger før det blir endelig vedtatt, men det er grunn til å frykte at det vil skje. Nøytrale utsagn av typen: «Det finnes personer som forelsker seg i en av samme kjønn» vil kunne straffes med bøter på opp til 500.000 rubler, rundt 90.000 norske kroner. Lignende lover er allerede blitt vedtatt i flere russiske regioner, blant annet i St. Petersburg, der det er foretatt arrestasjoner på slikt grunnlag. De siste årene har Amnesty dokumentert en gradvis innskrenking av ytringsfriheten i Russland.

Også i andre europeiske land foregår det diskusjoner om LHBT som gir ubehagelige assosiasjoner til 1930 og 40-tallet: I Ukraina skal nasjonalforsamlingen snart behandle et lovforslag som ligner det russiske. I Ungarn snakker det høyreekstreme partiet Jobbik om «avvikere», i flere andre land stemples homofile som «uønskede». Ytrings- og forsamlingsfriheten uthules ikke bare gjennom ny lovgivning, men også i praksis ved at myndighetene ikke gir fredelige demonstranter beskyttelse, f.eks. mot voldelige motdemonstranter, eller ved at prideparader nektes tillatelse, slik vi har sett i Ukraina, Russland, Latvia, Litauen og Makedonia.

Europarådets tidligere menneskerettskommisjonær Thomas Hammarberg skrev i rapporten «Diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet» i september 2011 om «motstand mot universelle menneskerettigheter for LHBT-personer». Rapporten dokumenterer omfattende menneskerettighetsbrudd mot LHBT-personer i Europa. Rapporten levner ingen tvil: Tilbakeslagene er reelle.

Lovforslagene i Russland og Ukraina er åpne angrep på ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten –grunnplankene i alt annet rettighetsarbeid. Det handler nå altså ikke om det vi kan kalle «homorettigheter» – som rett til ekteskap, familie og vern fra diskriminering - men om å få beholde grunnleggende menneskerettigheter, som retten til å ytre seg.

Jonas Gunnarsson (S), riksdagsledamot, Sverige
Håkon Haugli (A), stortingsrepresentant, Norge

Kronikken sto på trykk i Bergens Tidende 23. februar 2013.

 

 
ÅPNE FOLKEVALGTE
BROSJYREMATERIELL
NYTTIGE LENKER
HOMOHISTORIE